| Skrevet av | Innlegg |
|---|---|
|
1 decade siden
Jeg ble født 13 juni 1972. Var veldig lita når jeg ble født, under 3 kg faktisk
Men, allerede etter 1 år var jeg ei lubben jente. Oppveksten var ikke alltid like lett med en kropp som var mye større enn andres. Jeg spiste vel ikke mer og rørte meg ikke noe mindre enn andre, tror jeg. Jeg var vel ganske sånn midt på treet i forhold til mat og bevegelse. Søstra mi som var 1 år eldre enn meg var lita og tynn. Så det er vel ingen tvil om at noe av grunnen til min overvekt har en del med gener å gjøre. Jeg startet min aller første slankekur når jeg var 14 år gammel. Jeg har prøvd det som finnes av slankemetoder. Vekten har gått opp og ned i alle år. Den nådde toppen etter 2 svangerskap og jeg søkte om en vektoperasjon i 2007. Jeg hadde store helseplager som fettkuler, diabetes 2, for høyt farlig kolesterol, og var til tider veldig deprimert. Etter en time hos kardiolog Arne Koss fikk jeg beskjed om å slanke meg eller få hjerteinfarkt. Han sa rett ut det han mente og spådde hjerteinfarkt på meg innen 10 år hvis jeg ikke gikk ned i vekt. 31 mars 2008 ble jeg operert. Jeg hadde da gått ned noen kg ved egen hjelp. Ved hjelp av operasjonen klarte jeg å gå ned over 40 kg. Jeg ble kvitt diabetes 2, fettkuler og kunne slutte med medisiner pga høyt kolesterol. Jeg fikk et mye lettere liv, men var fortsatt noen kg for tung. Jeg klarte ikke å spise så mye, jeg spiste sunt, men kiloene satt bom fast. Jeg klarte å holde meg på samme vekten til langt uti 2010. Vinteren 2010 må være starten hvor vekten begynte å snike seg oppover igjen. Jeg hadde ny samboer og det ble for mye sitting i sofaen med god mat, usunnere mat og mye godteri/kaker. Plutselig var vekten økt med 10 kg! Jeg hadde vel egentlig innsett at jeg aldri kom til å bli tynn og ga litt opp det med å holde vekten. Kostholdet besto i mye lettvinne løsninger og det var veldig ensidig. Middagene besto av MYE ris, pommes frites og diverse andre ting som kroppen ikke har godt av. Jeg hadde et enormt søtsug, særlig etter middag. Var mye sulten og fylte på med mye karbohydrater. Det var lillesøstra mi, Camilla som fikk meg inn på tanken om å endre kostholdet til lavkarbo. Og det var ingen dum ide! Kostholdet mitt er MYE mer variert og spennende og jeg syns det er kjempemorsomt å lage mat og lete etter oppskrifter på nettet. Jeg har bestemt meg for at dette er en livsstil jeg fint kan leve med. Jeg er ikke opptatt av å være i ketose eller holde meg på et ekstremt lavkarbo-kosthold, men jeg klarer meg fint uten poteter, ris, pasta, vanlig bakevarer, godteri og frukt. Jeg har bestemt meg for å ligge på et inntak av karbohydrater på mellom 0-50 gram pr dag. Jeg fokuserer ikke så altfor mye på vekt, men heller å endre livsstilen til noe varig og å få en bedre helse. Etter 3 uker med min nye livsstil merker jeg endring på mange måter. Jeg føler meg generelt bedre! Jeg har også mistet 4 kg. Jeg har heldigvis god støtte av søstra mi og min kjæreste samboer. Samboeren min har også gått ned 4 kg og han er strålende fornøyd og sier at han aldri har spist så mye god mat Og kostholdet kan fint fungere for hele familien, selv med tenåringer i huset. De får selvsagt spise det samme som oss, men kan spise potet, ris og vanlig brød, m.m så klart. Lavkarbo er ingen hokus pokus, det krever litt planlegging men å legge om en livsstil er ikke gjort på en dag. Følg meg gjerne på min veg videre på bloggen min www.minlivsstil.bloggnorge.com |
